Det er særlig to begrep i dette kapitlet om digital kompetanse jeg festet meg ved: digital kompetanse og digital dannelse. Begrepet digital kompetanse er jo brukt mye i den senere tid. Med det oppfatter jeg at det menes på tekniske ferdigheter, (tekstbehandling, regneark, bruk av digitale kommunikasjonsverktøy) og også en viss forståelse for kildebruk, personvern og så videre. Og det er jo åpenbart også det det er meningen vi skal lære bort til våre elever.
Begrepet digital dannelse er for meg nytt, og det syntes jeg var et interessant begrep, med det begrepet forsto jeg at han mente mer på hvordan bruk av digitale verktøy er blitt en del av vår hverdag og noe mer enn bare verktøy for oss, og hvordan vi bruker disse verktøyene og har forståelse for datateknologien også som aktør i samfunnet rundt oss. Digital dannelse er kanskje noe vi burde strebe etter i større grad, for det er altfor mange som ser på digitale verktøy som noe adskilt fra resten av samfunnet, noe eget som en bare tar fram nå og da når en vil ha gjort en jobb, og ikke noe som gjennomsyrer hele samfunnet. Mest sannsynlig så er barn og ungdom flest mer "digitalt dannet" enn oss og har faktisk et positivt syn på datateknologi som kanskje flere voksne også burde ha. Synes forøvrig det var et interessant utdrag dette.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
5 comments:
Heisann!
Jeg er jo selvsagt helt enig med deg ;) Tror også det kanskje først og fremst er lærere som må "skaffe seg" litt mer digital dannelse (som du sa i kommentaren til meg). Jeg tror at bruken av IKT i skolen først og fremst bremses av lærere (og ikke elever), og skal dette endres så er det nok lederen i klasserommet sitt ansvar.
Ha en fin høstferie!!
Hei.
Det er så sant det du skriv. Eg veit nå likevel ikkje om eg er heilt einig i at elevane kanskje er meir "digitalt danna" enn oss lærarar, for dei er ganske så ukritiske og har mykje å lære på ungdomsskulen i alle fall.
God ferie sidan det ser ut som om det er fleire som har det!
Enig både med Silje og Elin. Jeg vet av erfaring at mange lærere - spesielt den eldre garde - er nærmest livredde for å bruke data, og i gjennomsnitt er jeg sikker på at elevene har vel så store IKT-kunnskaper som lærerne.
Samtidig er det også riktig at mange elever er svært så ukritiske når de f.eks. søker på nettet (dette gjelder også i videregående skole). Vi ser også ofte at selv om de behersker MSN og spill, betyr ikke det nødvendigvis at de kan bruke regneark. Så både lærere og elever har nok et forbedringspotensial både når det gjelder digital kompetanse og dannelse.
To viktige begrep, ja, - men de brukes ikke ikke i læreplanen....merkelig nok.
Kompetansebegrepet omfatter nok mer enn ferdigheter, det omfatter refleksjon/metaperspektiv og bl.a. en bevissthet om når man skal bruke hva av de digitale verktøyene.
Hildegunn
Hei! Det ble mye frem og tilbake med disse kommentarene, men jeg tror jeg også skulle ha kommentert dette innlegget så derfor...
Jeg synes du har tatt tak i viktige momenter ved Erstads kapittel. Den digitale dimensjonen er mye mer enn bare ferdigheter i de ulike verktøyene. Det er viktig at vi ikke går oss vill i bruken av disse verktøyene og mister fokus på målet som er læringen.
Ellers er jeg vel ikke nødvendigvis enig i at barn og unge har bedre digital dannelse enn oss som lærere. Jeg mener barn og unges bruk av IKT verktøy har blitt undersøkt og at man har funnet en ganske ukritisk og lite reflektert bruk. Jeg tror det er vi som lærere som må ta ansvaret for å lære elevene dette.
Post a Comment